Friday, September 23, 2011

Morsomme ting vi drømmer

Jeg ofte lurer på hvorfor jeg våkner så glad, klar til å starte dagen. Da jeg var yngre jeg skulle knerte vekkerklokken, for fjerde gang, beklage ut av sengen og trampe rundt med en stor surt Puss. Nå er jeg opp før vekkerklokken mest morgener, og jeg ikke beklage, ikke så ofte som jeg pleide å uansett. Jeg er ofte engstelig for å se hva dagen vil bringe.

Jeg tror jeg har snublet over grunnen til min tidlige stige og min lystige utsikter. Min kone. Ja, lyser hun opp mine dager, og har gitt meg enorm motivasjon, selv om hun fortsatt sover senere enn jeg gjør, og hun har en tendens til å beklage, men ikke altfor dårlig.

Det er en annen grunn, og dette innebærer også min kone. Jeg tror at latter er den beste medisin, og hun får meg til å le. Flere så tror jeg en lykkelig holdning er smittsom, og grunnen til at jeg våkner opp lykkelig kan være dette: Min kone ler i søvne.

Jeg gutt du ikke. Hun ler høyt. Så høyt at jeg ofte våkner av hennes nattlige guffaws. Noen ganger begynner som en latter, men mange ganger latteren akkurat bryter ut, som hun bare så det morsomste i verden. Hvordan kan jeg hjelpe, men bli underholdt og føler seg lykkelig meg selv når jeg er behandlet til dette mange netter ute i en uke.

Det er mer ... mens de fortsatt sover, forteller hun meg hva hun lo om. Her er de nyeste regnskapet ...

En natt hun ruller over og begynner hennes ler. Jeg våkner opp, og vente på henne til å slå seg ned. Så jeg spør "Hva er så morsomt?"

Jeg hadde ikke ventet en reaksjon, men til min overraskelse svarte hun meg mens de fortsatt sover. Hun sa "Mrs. Juniper sa einer ville ikke vokse mye høyere enn to meter, men hun plantet den og den jævla ting tok av, og det er fremdeles vokser! Ha ha ha ha ...." Så begynte hun å snorke igjen.

Jeg ristet på hodet, rullet over og bosatte seg i for resten av natten, vel vitende om at vi ville begge få et kick ut av historien når jeg husket det dagen etter. Vi gjorde.

Den siste episoden var enda bedre, fremmede. Denne gangen virket det som om jeg var allerede våken før hun begynte å le, kanskje hun hadde vært klukkende først, og det vekket meg. Uansett, da hun stanset henne latter jeg bestemte meg for å se om hun ville snakke igjen.

Jeg spurte "Ok, hva er så morsomt denne gangen?"

Hennes svar ble klassisk. En virkelig originalt rambling med en sovende hjerne. Hun sa "Orville Redenbacher er Flyet ville ikke fly så de prøvde å henge Orville Redenbacher er fly over sengen med en streng. Ha ha ha ha ...." Så hun conked ut.

Igjen Jeg ristet på hodet, rullet over og forventet pausen på dagen, da jeg ville dele historien fra hennes sovende hjernen med henne våken hjernen. Jeg kunne ikke vente med å se reaksjonen hennes.

natt, vel vitende om at vi ville begge få et kick ut av historien når jeg husket det dagen etter. Vi gjorde.

Den siste episoden var enda bedre, fremmede. Denne gangen virket det som om jeg var allerede våken før hun begynte å le, kanskje hun hadde vært klukkende først, og det vekket meg. Uansett, da hun stanset henne latter jeg bestemte meg for å se om hun ville snakke igjen.

Jeg spurte "Ok, hva er så morsomt denne gangen?"

Hennes svar ble klassisk. En virkelig originalt rambling med en sovende hjerne. Hun sa "Orville Redenbacher er Flyet ville ikke fly så de prøvde å henge Orville Redenbacher er fly over sengen med en streng. Ha ha ha ha ...." Så hun conked ut.

Igjen Jeg ristet på hodet, rullet over og forventet pausen på dagen, da jeg ville dele historien fra hennes sovende hjernen med henne våken hjernen. Jeg kunne ikke vente med å se reaksjonen hennes.

Jeg spør deg, som en naturlig vidunder, i stand til stor intellekt, ikke den menneskelige hjerne har bedre ting å tenke på? Mekanikken i slumrende grå materie forvirre meg.

Hvorfor hun ler i hennes søvn vet jeg ikke, men jeg er glad hun gjør. Jeg er lykkelig gift, og jeg forsikrer deg, som aldri vil forandre!

Jeg ser frem til mer av henne en liners fra la-la-land. Kan det være mer? Jeg vil holde deg oppdatert. Heck, hvis jeg samle nok kanskje jeg skal skrive en bok!

Det er alt for nå. Fra min morsom liten flekk i universet, byr jeg deg godt.

Over og ut.

No comments:

Post a Comment