Monday, December 3, 2012

Høyder, Tights og LED-lys, Ruminations på frykt

Sjefen min turer i og sier til meg: "Jeg vil du skal skrive en artikkel for Halloween i år. Ingen materiell, ingen gimmicks, bare en artikkel. Du husker hva en fiasko i fjor var rett? " Jeg smiler og nikker som jeg alltid gjør når noen mener bør jeg husker alle tingene de finner viktig. Vel dette ikke kunne være for hardt, skrive om våre lys er lett. De lyse, vakre og munter, alle elsker dem. Jeg hadde liksom koble dem i folks sinn med de mest mørke og skremmende dagen i året. Holy crap jeg blir oppsett!


Alt jeg trengte å gjøre var konsentrat, hva gjør vår lysdioder har å gjøre med Halloween? Hjemsøkte hus, nei egentlig ikke, kostymer, nei, godteri... Ja. Alle elsker godteri og som slår det ned når dens ledig. Vi vil gi bort candy med våre lys, enkel nok.


"Hva jeg si!?" sjefen min spør, hennes tempel blodåre ser ut som en hage slange. "Ahh, som...Jeg ahh "jeg vet det ikke var meget velformulerte men at blodåre var begynt å bli merkelig skinnende og skulle lilla. Jeg ønsket på det tidspunktet at jeg hadde slitt en annen skjorte, kanskje den grønne som. Femten minutter senere var jeg ferdig min andre drikker. Det viser seg at jeg hadde slått den samme ideen i fjor. Vi ga bort candy med lys og folk spiste godteri og noen mennesker spiste en del av lysene og vi fikk saksøkt og jeg måtte vitne i retten. Saksøkte er skummelt, men det er mer skremmende er hukommelsestap på min alder. Jeg fortalte sjefen min, jeg husket delen om å måtte bære et slips og sette på undertøy. Min evne til å undertrykke er det som tillater meg å sove så godt om natten.


Du vet hva jeg finner skremmende? Når jeg ser barna gå av med sine bukser ned forbi sine rumper og deres boksere henger ut. Dette gjør meg redd for fremtiden til Amerika. Selvfølgelig tror når jeg ser alle over en alder av førti iført huden stram bike shorts jeg ikke til svært av dagens Amerika enten. Tanken av den grunn "spratt" inn i mitt sinn, jeg gjorde ikke tror sjefen ønsker meg å likestille undertøy og nedgangen av amerikanske samfunn med våre LED-lys.


Vel hva skremmer folk? Høyder, offentlige taler-det er en god en, edderkopper, å ha babyer, endre deres bleier (jeg fikk frysninger), lære dem å kjøre en kjepp SKIFT, betaler for deres kommunikasjon grad! Jeg måtte stoppe og friske opp min drikke.


Kanskje nøkkelen til dette var å tenke som en forfatter, ikke, en forfatter. Jeg ville bare kanalen døde ånden av Stephen King." Hvordan du starter... "Det var en stormfull natt, og mørket." Nei det ikke flyt. Hva med "det var en mørk og stormfull natt." Nei, jeg hadde hørt som et sted ellers før. Plagiat er en skremmende tanke, vel egentlig, å bli saksøkt for plagiat er en skremmende tanke. Som alle moralske dilemmaer som debatten mellom "låne" noen ideer fra en annen forfatter og mister jobben din, må en mann veie sjansen for å bli tatt med fordelen at loven vil bringe deg. Bibelen er full av visdom som. Nonnene er skummelt. Selv synge typene i filmene gir meg heebie jeebies.


"Hva er dette?" Hele hennes ansikt var samme lilla farge som venen. "Ahh," var alt jeg kunne administrere før hun gjentatt seg, men denne gangen langt roligere. "Hva er dette?" Jeg er sikker på musen har denne samme følelsen når stirrer inn i øynene til en pytonslange. Munnen min hadde kommet åpen på min siste ytring, men jeg glemte å lukke det, og nå en lille strømmen av sikle trickled ned haken min.


"Dette er ikke ruminations i frykt, dette er springende! Hvor vanskelig er det å bare fortelle folk at våre lysene er pen å dekorere med? Som vi har fin oransje lys for Halloween!" Hodet hennes syntes å være hevelse sammen med at blodåre. "At huset deres ville se uhyggelige ved hjelp av lilla eller grønn?" Jeg følte sikle men var maktesløs å tørke den bort. Hun holdt meg hypnotisert som bare en vampyr eller en stripper kunne.


Truende over meg sa hun "døde linjen er 5 PM, du har at lang tid for å skrive artikkelen Halloween, jeg bryr ikke meg hvem du er knyttet til!" Vel minst løste hun meg moralsk dilemma.

No comments:

Post a Comment