Min kone holder en dagbok, og noen ganger går det åpne med den siste posten i sikte på salongbord. Jeg er en person som ikke ønsker å lese en annen persons dagbok, selv min kones, dagbøker å være personlig. Men ut av hjørnet av øyet, dagbok på siden jeg så mitt navn. Jeg kunne ikke hjelpe å lese.
"Jeg kan ikke la John's negativity komme til meg," dagboken lese.
Hva gjør ya' mening, negativt? Jeg trodde. Jeg er ikke negativ. Sikker, jeg klage litt fordi ikke jeg er en rik mann. Jeg har en slektning som får betalt tusenvis av dollar, en lavere-middelklassen jerk som alt han gjør er antall sofaer på en møbler-uttak. Fyren mener Arnold Schwarzenegger er en god skuespiller. Det er hvor dumme han er, og han gjør alle disse pengene.
Jeg er den eneste mannen i min familie som kunne ha tatt uflaks jeg har hatt uten å bli en narkomane, eller havne i en galning asyl, og for dette er jeg ringte negativ. Jeg jobber uendelige uten en ferie. Jeg satt med en sassy gutt og en kone som tar meg for gitt.
Meg negativt?
Grumbling, jeg flyttet forbi dagboken og gikk utenfor for å klippe plenen. Neste dag, søndag, min kone forlot huset, og dagboken var åpen igjen, og det var en ny passasje.
"Hvorfor jeg har til å håndtere slike stress?" Det lese. "Jeg kan ikke stå denne klagende. Vi har blitt mer distanced enn noensinne. John har ennå, slik Ånden og følsomhet........"
"Vel, i det minste at siste delen er bra," Jeg fortalte dagboken.
"Han trenger ikke føle verden er mot ham," lagt dagboken.
Verdens mot meg? Jeg har aldri sagt som. Husk når Cynthia (min kone venn), at college over-educated snobb (hun tror hun er bedre fordi hun er en Hollywood-manusforfatter som kjenner navnene på alle de engelske kongene). Husk da faren døde i Hawaii, og jeg har glemt, og hun kom tilbake fra begravelsen og jeg spurte innocently, tenkning hun hadde gått på en ferie, "hvordan var det Hawaii?"
"Ikke tør si at," Cynthia hadde bittert snarled.
Det var en uskyldig feil. Cynthia hadde ingen rett til å bli sint. Men jeg tok henne guff. Jeg ønsket å kaste henne ut av vinduet, men jeg gjorde ikke. Jeg har nettopp besluttet jeg aldri ville snakke med henne på nytt.
Disgusted, jeg satte dagboken og gikk og racked retter i den automatiske oppvaskmaskin. Tørke hendene mine, tilbake, plukket opp dagboken og vendt tilbake en side.
"John ikke lytte. Han avbryter og har å ha det siste ordet,"lese det.
"Bull!"
Jeg tok en blyant og gjorde min egen oppføring i dagbok. Jeg kopierte min kone stil med håndskrift. "Min mann er en kjekk, muskuløs helgen," skrev jeg. "Jeg virkelig bør tillate ham noen skrustikker."
© Copyright 2004 ved SammonSays.com
No comments:
Post a Comment