"What a night å være til sjøs!" ropte modige kaptein Bush til regn-slashed, vind-pisket midterste påske som plutselig hadde kommet over The god båt USA.
"Yar, yar, ya har du rett, Cap'n," returnerte hans trofaste og en gang jocund første kompis, Rummy, nå også, hunkered ned som han, braved uopphørlig vrede av motgående storm.
Akkurat da ennå en annen fjell-størrelse bølge, svart som turban av en radikal storsjeik Sayyid, upturned og dumpet innholdet chilling på knirkende dekk. Skipet heaved under virkningen, og selv sure-footed Rummy lurched av balanse. Han fanget raskt for kaptein Bush's arm, som var stalwartly clenched på opprørsk hjulet.
"Careful, kompis!" advarte kapteinen.
"Aye, det er en glatt dekk, sir," Rummy returnert. "Mer glatte enn jeg har sett i alle meg født dager! Og ennå verre nyheter!"
"Hva er det, kompis?"
"Mannskap, sir, er threatenin' Mytteriet."
"Mytteriet, du sier?" Kaptein Bush spurte, myse med intens bekymring.
"Yar, sir, jeg har hørt omtale av det."
"Tror du at de trenger en snakker til?"
"Vel, Cap'n Bush, jeg er afeard de hadde nok av Talkin ' til. Deres ører er overstuffed. De er opprørt, sir, mektige opprørt!"
"Men, kompis, sikkert de vet jeg ikke spørre for storm å overfalle oss? Det kom hylende ut av det blå."
"Yar, yar, sir, de vet at men," Rummy våget å nevne, "er det scuttlebutt du tok feil ruten gjennom den."
"Nei, Rummy, Nei, ikke de forstår? Jeg hadde ikke noe valg! Plutselig, storm var der og min bare for å svare."
"Aye, det faktisk plage oss. Og ennå de sier vi kunne en takin' tryggere passasje. " Deretter tilbudt han en bit av trøst. "Vel, sir, ya styrt oss som din beste lys fortalte ya. Og det er alt et skjørt, dumbstruck menneske kan gjøre. " Så han lamented, "som Cap'n blod sa i gamle movin' bildet, ' tro, ' tis en usikker verden helt." "
"Aye, og tro det er, kompis. Men jeg skal fortelle dere, jeg gjort riktig, Rummy, jeg gjorde. Og aldri tvil meg når jeg sier safe harbor like utenfor forbannet vind og bølger."
"Ja, sir, men hvis ya ikke sinn meg broachin' emnet, akkurat nå utsiktene en safe harbor usannsynlig en tad."
"Jeg forstår, kompis. Og jeg respekterer uenighet, selv om det bestir meg innards. Jeg selv skulle ønske jeg hadde en bedre vinkel på storm. Det ville gjøre min helgene som en landlubber i Texas mer behagelig. Men til slutt, Rummy, lojalitet. Jeg forventer lojalitet."
"Ya fikk som, sir, hver siste unse meg briny kropp og sjel for vidd-raskt kan gi dere."
"Gode, Rummy. Hat å tenke en du blir rambunctious på meg, også. Aye, men, i tillit, den som tenkte stormen ville raseri som det har?"
"'Tis svært djevelen av en storm-kastet tid, Cap'n. Hvorfor, og ser det, sir. Så skyen som bare er blåst over baugen. Hvorfor, den har svært ansiktet av Osama bin Laden, blowin' opp vinden som Neptun gått Mad Hatter!"
"Pay no mind, pay no mind, Rummy! Fryktelig og unaturlig monster vil bli blåst en luftig enn intet i tid, som alle skyer, fylt med noe annet enn regn på mitt bonny skip, må."
"Aye, sir, og det neste øyeblikket er ikke snart nok. Ennå tviler jeg fiber av mannskapet, sir."
"Mutineers, ya figur?"
"Mange en en, sir, jeg er afeard å si."
"Jeg trenger tid, Rummy, tid til å få oss gjennom denne hellish natten av skyet climes og starless himmel."
"Men hvor mye tid, sir? Jeg selv har allerede endured deres grov snakk."
"Bekymre deg ikke, Rummy, jeg vil stå ved."
"Mye verdsatt, Cap'n. Og ennå November er på vei."
"Aye, du er på stedet om som."
"Jeg hører fortelle for øvrig mannskapet kan være plannin' noe for da, sir. Hva skal vi gjøre?"
"Det er bare ett alternativ. Vi har å overbevise dem om vi har ikke noe annet valg."
"Ingen andre valg i det hele tatt, sir?"
"Se fremover! Ser du en vei ut av denne terrorizin' tyfon, men rett fram i sine oncomin' furie? "
"Jeg ikke, Cap'n. Hvorfor, hvis et sterkt lys som du kan, hvordan kan en fattige korn en sjøsalt som meg? "
"Eller noen, Rummy! La mutineers, hvis de vil, ta hjulet. Dems eller rebs mer vår egen ilk! La alle som tør. Der kan de sodden kompisene steer jeg har ikke? "
"Velg skarp som Ahab's harpoon, Cap'n, men de vil kanskje en går på det likevel. Det er en kraftig appealin' ting å ta hjulet, sir, og djevelen ta utfallet. Men, yo, se, sir, der borte!"
"Hvor?"
"På den port siden. Sea monstre!"
"Monstre, i dag og alder?"
"Jeg er afreard så, sir, og dødelig serpentin seg. Hvorfor, se på at FN! Det har to hoder – en som er svært spittin' bildet av al-Zawahiri og den andre ute på hele verden som Mullah Omar!"
"Kinnskjegg liker dem begge, også."
"Og det, sir, på leeward. En Sjøorm med et aspekt veldig mye uhåndterlig bildet av Ahmadinejad!"
"Aye, og sly som ham, også. En skapning av fryktelig mien. Se ham lønn som fortjent og krøller seg på bølgene forrædersk."
"Yar yar og lookee der, sir, lurkin' rett bak den oncomin' immensity, sprung fra svært dypet en Animal Alpha, en med en pasient, calculatin' aspekt som al-Sadr."
"Vask, monster, synke ned i havet fathomless, sandstrender-bottomed!"
"Vi er i, Cap'n forrædersk farvann. Mektige forrædersk og tryin' av en manns self-reflectin' sjel."
"Yar, yar," Captain Bush svarte, og gled litt selv. Righting kroppen wrenched, han viser til hans føtter, og kommentert, "og prøver av såler på en manns sko, også. Men vi kan ikke bare overgivelse til damnable storm. Det ville være vraket av alle våre håp – med et Irak igjen."
"Du har rett, Cap'n. Ikke noe valg, nå. Kan ikke gå tilbake. Men pass opp tidevann av November."
"Aye, som er en måned å prøve et menneskes sjel, så vel som såler av hans sko. Bare husk, Rummy, November eller noen annen måned i året, rett foran oss. I bølgene, kompis, bort på hva venter oss i ukjent mørkt og farlig. Her, i tykke en storm, vi fikk ikke noe annet valg. "
"Fortsatt, sir, som jeg ventured afore, det er dem som sier våre trengsler er aktuell, ikke bare for storm, men navigeringen."
"Yar, yar, i ettertid over blind-området. Afore så Hvem visste en midterste påske som dette ville være awaitin' uskyldig, right-minded oss? " Deretter hevet han en hånd mot hans storm-kastet skjebne. Forsvinne, skyer! Vask, monstre! La meg styre god skipet USA handily til port."
"Straight fremover og Cap'n, som yer lysene fortelle deg," Rummy avtalt. "Minst, till November bringer det kan."
"Ja, November. En måned en fearsome utfordringer. Hvorfor, den svært tanken på det rattles meg svært bein. "
"Og bare uker unna!"
"No choice, Rummy. Bare husk, ikke noe annet valg tilgjengelig for oss. Eller ødeleggelse, kompis, ødeleggelse blir regn på oss og alle de ombord dette tilkommende skipet. "
"Yar, yar, sir. Men en saving grace."
"Hva er det, kompis? Jeg kan bruke en grace etter et hvilket som helst navn."
"Etter Novembers forsøk og tribulations, kan Thanksgivin' være langt bak?"
"Aye, og takk for det! Jeg kan ikke vente til å tilgi årets formue-prydet Tyrkia – som jeg håper å bli tilgitt også samme måned."
"Aye, og hvis jeg hadde en tønne jeg ville øke en skål med dere for å Thanksgivin' og bedre dager fremover. Nå, framover i bølgene når flere modige Cap'n Bush. "
"Yar og om porten er langt borte, jeg vet som et sted over regnbuen er en smaragdgrønne havet og glatt sailin '."
Deretter fremover, Cap'n, videre til det! "
"Og huske, Rummy. Vi har ikke noe valg. Stormen er å klandre."
"Og ikke ruten?"
"Aldri rute, kompis. Storm, Rummy, skylden stormen. Kontroller at din og våre misadventure ennå kan vinne."
Så videre fast bestemt duoen heaved, mot den darkly stiger, toppling klippene i den vassen viktigste, mens safe harbor – som kaptein, kompis, og alle gjorde lang for med hver tanken bak deres ergre seg, men til slutt rådvill brows – for The god båt USA og dens bittert og uforsonelig mannskap virket selv til deres modige håp en alder av angst borte, borte somewhere over den salt-encrusted tendrils av rasende havet som kalte på dem, de trodde behandlet urettmessig.
No comments:
Post a Comment